| Chapter 3 |
1 |
En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot*. / <* SLM 7, 1.> -
|
2 |
Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning* - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig! / <* HAB 1, 5; 2, 2 fg.> -
|
3 |
Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet. -
|
4 |
En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult. -
|
5 |
Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin. -
|
6 |
Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid. -
|
7 |
Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever. -
|
8 |
Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner? -
|
9 |
Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord*! - Sela. Til elver kløver du jorden. / <* blir nu synlig fullbyrdet.> -
|
10 |
Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie. -
|
11 |
Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd. -
|
12 |
I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned. -
|
13 |
Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges* hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela. / <* kaldeerkongens.> -
|
14 |
Du gjennemborer med hans* eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom. / <* den ugudeliges; HAB 3, 13.> -
|
15 |
Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann. -
|
16 |
Jeg hørte det*; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det. / <* HAB 3, 2.> -
|
17 |
For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han* har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene. / <* kaldeeren.> -
|
18 |
Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud. -
|
19 |
Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek. -
|