| Chapter 108 |
1 |
En sang, en salme av David. -
|
2 |
Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære*. / <* d.e. sjel.> -
|
3 |
Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden. -
|
4 |
Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene. -
|
5 |
For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet. -
|
6 |
Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden! -
|
7 |
Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss! -
|
8 |
Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal. -
|
9 |
Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra`im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav. -
|
10 |
Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg. -
|
11 |
Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom? -
|
12 |
Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud? -
|
13 |
Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet! -
|
14 |
Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender. -
|