| Chapter 88 |
1 |
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. / <* meningen uviss.> -
|
2 |
Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig. -
|
3 |
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop! -
|
4 |
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. -
|
5 |
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft, -
|
6 |
frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. / <* d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.> -
|
7 |
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner. -
|
8 |
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela. -
|
9 |
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut. -
|
10 |
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig. -
|
11 |
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela. -
|
12 |
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet? -
|
13 |
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land? -
|
14 |
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte. -
|
15 |
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig? -
|
16 |
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile. -
|
17 |
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig. -
|
18 |
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen. -
|
19 |
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted. -
|