| Chapter 13 |
1 |
Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig. -
|
2 |
Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder. -
|
3 |
Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud. -
|
4 |
Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger. -
|
5 |
Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom. -
|
6 |
Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber! -
|
7 |
Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik? -
|
8 |
Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud? -
|
9 |
Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske? -
|
10 |
Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham. -
|
11 |
Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder? -
|
12 |
Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / <* d.e. bevisgrunner.> -
|
13 |
Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil! -
|
14 |
Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / <* søke å redde mitt liv.> / <** sette det på spill.> -
|
15 |
Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn. -
|
16 |
Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn. -
|
17 |
Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører! -
|
18 |
Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett. -
|
19 |
Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden. -
|
20 |
Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn: -
|
21 |
Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig! -
|
22 |
Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig! -
|
23 |
Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd! -
|
24 |
Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende? -
|
25 |
Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? - -
|
26 |
siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger -
|
27 |
og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler, -
|
28 |
og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett. -
|